Prolaps

Et prolaps er i utgangspunktet ufarlig og relativt vanlig. De aller fleste vil i løpet av livet få en eller flere prolapser, men det er et fåtall som får symptomer. Mister du kontroll over blærefuksjonen, samt mister følelse på innside lår/kjønnsorgan må du dra rett til sykehuset.

Hva kommer det av?

Prolaps er ingen sykdom, men en skade som utvilker seg over tid. 

Ryggsøylen består av 24 virvler, samt korsben og haleben, som er avgrenset av støtputer som også kalles skiver. Skivene består av en væskefylt kjerne omgitt av brusk som holder denne på plass.

Ved for stor belastning kan brusket revne og kjernen presses ut av skiven. Dette kalles et prolaps. Det er retningen på prolapset og hva prolapset trykker på som avgjør om man får symptomer eller ikke Dersom prolapset påvirker ryggmargen eller en nerve kan man få utstrålende smerte og/eller funksjonsbortfall. Det regnes på at ca 60% av den norske befolkning går rundt med et prolaps i ryggen til en hver tid, de færreste opplever symptomer.

Protrusjon er en begynnende prolaps hvor skiven bukter utover, men ennå ikke har revnet.

Symptomer

Den mest omtalte årsaken til utstrålende smerte i ben kalles isjias og oppstår pga. trykk og irritasjon av isjiasnerven. Det kan også oppstå en kjemisk irritasjon som kan gi langvarige symptom selv om prolapset i seg selv leges i løpet av noen måneder.
Når rygg eller nakke sender signaler om at det kan ha oppstått en skade vil muskulaturen forsøke å forsvare området ved å spenne seg. Det er denne krampetilstanden som gir kink. Det er ikke alltid kroppen klarer å skille mellom en farlig skade og en ufarlig tilstand, men muskelforsvaret oppstår uansett for å være føre var.

Hva gjør man?

De alle fleste prolapser går over av seg selv, irritasjonen av påvirket vev tar ulike lang tid. 

I den akutte fasen, anbefales hvile og avlastning. Betennelsdempende legemidler bruker å ha en god effekt. Merker du at det er store smerter når du går, eller du devierer/ er skeiv mot en side burde man avvente med lange gåturer.

Subakutte fasen, denne tiden kan symptomene av et prolaps behandles. Den eneste som kan fjærne et prolaps er en kirurg, og ca 5% av de som får et prolaps har behov for en opperation. Symptomene fra et prolaps kan holdet i sjakk ved manuell behandling, tilrettelagte treningsøveler og aktivtet. I denne fasen gjelder det bruke kroppen, gå gjerne turer, fortsett gjerne i jobb om dette ikke forværrer smertene mye. 

Symptomene vil være sterkere og mildere i perioder, men med gjevnlig behandling vil man som regel ha flere gode perioder en dårligere. 

Det anbefales ikke hente øvelser fra youtube og jobbe med, men oppsøk heller kyndig personell.